Bare to bøker

Publisert 14. juli 2015 13:36, sist redigert 14. juli 2015 13:36

"What if Shakespeare had it wrong? To be, or not to be: that is the question. [...] what if Shakespeare - and Hamlet- were asking the wrong question? What if the real question is not whether to be, but how to be?"

Jeg leste Just One Day av Gayle Forman i begynnelsen av året og jeg likte den veldig godt. Jeg måtte så klart også lese Just One Year etter å ha lest den første boken. Når jeg nå plukker dem opp igjen og ser på første side at Shakespeare blir sitert, og ikke minst irettesatt, begynner minnene å strømme på. Jeg husker hvordan jeg leste bøkene i forventning av en enkel og klisjé kjærlighetshistorie, men fant ut at, selv om det var mye fokus på kjærlighet, handlet de om så mye mer. Det var ikke bare to bøker jeg leste. Det var en historie jeg fikk oppleve. En historie som fikk meg til å tenke over min egen situasjon og se den på en ny måte. Jeg husker hvor irritert, og hvor stolt jeg ble på vegne av Willem og Allyson. De valgene de tar og den utviklingen de gjennomgår var veldig overbevisende og godt gjennomført. Jeg var ikke alltid enig med karakterene, men noen ganger handler det ikke om å være enig, men om å utfordre ens synspunkt. Og det gjorde disse bøkene for meg.

 “Sometimes the best way to find out what you’re supposed to do is by doing the thing you’re not supposed to do.”

Bare en dag (Just One Day) handler om Allyson som lever et fredelig og rolig liv, men en dag går hun lei av å kun følge andres råd om hvordan hun skal leve livet sitt. Hun bestemmer seg får å gjøre noe hun ellers ikke ville gjort. Nemlig å bli med en vilt fremmed til Paris. Den ene dagen hun tilbringer med Willem får store ringvirkninger. Allysons syn på verden blir satt på prøve og hun må lære seg selv å kjenne på en helt ny måte. Hun oppdager at hun har en egen stemme, og en egen vilje, som vil føre henne gjennom livet. Og dette er et liv hun selv må velge, og selv må utforske. Men hvordan skal hun klare å ta de riktige valgene?

"There's a difference between losing something you knew you had and losing something you discovered you had. One is a disappointment. The other feels like losing a piece of yourself."

I Bare et år (Just One Year) følger vi Willem. Vi får se hvordan møte med Allyson snur livet hans på hode. Willem lever ikke et rolig og forsiktig liv slik Allyson gjør det. Han reiser rundt i verden og forsøker å oppleve så mye som mulig. Han er ikke redd for å være den han er. Han er ikke redd for å være alene og uavhengig av alt og alle. Han er ikke en gang redd får å ende opp i et land han ikke kjenner hvor alt er ukjent og han ikke kjenner noen. Men er det livet han lever det han burde leve? Er det et slikt liv som vil gi ham mest glede? Møte med Allyson får Willem til å begynne å tenke over den situasjonen han er i. Han må se seg selv i speilet og finne ut av hvem han egentlig er og hvordan han egentlig har lyst til å leve. Er han modig nok til å klare dette?

“You have to fall in love to be in love, but falling in love isn't the same as being in love”

Begge bøkene kan leses uavhengig av hverandre og i den rekkefølgen en selv foretrekker, men jeg anbefaler å starte med Bare en dag. Kanskje fordi det var den rekkefølge jeg valgte. Forman har også skrevet en kort novelle, Just One Night, som handler om hva som skjer etter de to andre bøkene. Denne novellen har ikke blitt oversatt, men begge bøkene finnes i norsk versjon. Jeg kan også anbefale alle de andre bøkene av Gayle Forman, fordi hun skriver så godt og er så flink til å få med de tankene og følelsene som gjør en bok verdt å lese. 

“I think you're the sort of person who finds money on the ground and waves it in the air and asks if anyone has lost it. I think you cry in movies that aren't even sad because you have a soft heart, though you don't let it show. I think you do things that scare you, and that makes you braver than those adrenaline junkies who bungee-jump off bridges.” 

Personlig synes jeg de engelske omslagene er bedre enn de norske. Jeg mener de rolige fargene får frem tydeligere at bøkene har en kompleks og nyansert tematikk. De norske omslagene virker for unge med de baby rosa og baby blå fargene. Samtidig gjør fargene det tydeligere at bøkene er fra hver sin karakters perspektiv, og kanskje jeg har noen fordommer som påvirker meg siden jeg leste bøkene på engelsk. Hva tenker dere? Er de norske eller engelske omslagene best?

Til slutt har jeg lagt ved noen videoer om bøkene som jeg syntes var veldig underholderne og som jeg håper dere også kan ha glede av å se.

kjærlighet, oppvekst, unge voksne, lesetips, Young-Adult, juli 2015

Vera var tidligere med i ungdomsredaksjonen, men er nå med i "voksen"-redaksjonen. Hun er 20 år og studerer for å bli bibliotekar. Her på Ubok legger hun inn bøker i bokbasen, skriver litt i bloggen og iblant stikker hun også hodet inn på forumet. Hun er også med på ulike arrangementer som forfatterintervju og uboks lesesirkel.

Bøker i dette innlegget