UBOK.NO

Husker du Fittekvote, den prisbelønte boka om Victoria som begynner på befalskolen? Den har blitt grafisk roman, tøft illustrert av Line Halsnes, som selv har vært i militæret. Den grafiske romanen har fått navnet Nærkamp, og i dag deler Line sine erfaringer om arbeidet med oss:

Nærkamp er en grafisk roman som bare måtte bli laget. Det ble vedtatt en vårdag i 2011, da Axel og jeg satt i en bil på vei til et skolebesøk i Drøbak. Under kjøreturen fortalte Axel om romanen Fittekvote han hadde skrevet sammen med Morten Skårdal, der vi følger Victoria Bakke gjennom et år på befalsskolen på Rena. Oi, der har jeg også vært innom, sa jeg. (Det er slik man sier når man ikke kom inn, men helst ikke vil utdype det.) Så viser det seg at Axel og jeg har tjenestegjort på samme leir i Indre Troms, og at jeg, i likhet med Victoria, var vognfører på pansret kjøretøy. 

Så begynte vi å drodle på idéer til hva vi kunne gjøre ut av dette, og innen vi kom frem til Drøbak, hadde vi nærmest blandet blod på at vi skulle lage en grafisk roman. 

Fire år senere sitter jeg med en tykk og tung bok i hendene, og har spisset blyantene for å gå i gang med en oppfølger. Denne vil sannsynligvis også vil bli fortalt flere ganger før den skal tegnes ut, og man kan spørre seg om hva som er vitsen med å gjenta seg selv. For på en måte er Nærkamp historien om Victoria Bakke fortalt for tredje gang; første gang som roman (Fittekvote, 2011,) andre gang som radiohørespill i NRK (Nærkamp, 2013,) og nå i år som grafisk roman. Jeg mener at denne historien er så dagsaktuell, spennende og viktig (dette tør jeg å si siden jeg ikke har skrevet den selv,) at den fortjener å bli fortalt på ulike måter, slik at den kan være tilgjengelig for ulike typer lesere.

Hver av disse tre formatene har sine kvaliteter og særegenheter, og jeg synes det er interessant å se hvor naturlig historien glir inn i disse. Der romanen er rik på ord, og lar oss ta del i Victorias tankeverden over tid, er hørespillet kortfattet og effektivt. Enkle lydeffekter kan raskt endre stemningen, og lytteren får selv oppleve hvor brutalt der er å bli skreket opp i ansiktet av en illsint fenrik Teie. I den grafiske romanen er det gjerne bildene som inneholder disse undertonene. F.eks. hvordan noen reagerer på det som blir sagt, den mektige følelsen det er å stå foran en tropp som er oppstilt, eller hvor tydelige hallusinasjoner man kan få etter noen dager uten mat og søvn. Forsvaret inneholder i mine øyne mye estetikk, som våpen, kjøretøy, uniformer og medaljer, som er en fryd å få illustrere. 

Første gang jeg leste Fittekvote, var det som å spille av en film i hodet. En tøff og handlingsmettet film som boblet av energi. For å forsøke å bevare denne, landet jeg på en ganske røff tegnestil med rufsete blyantstreker og rene fargeflater. Jeg ville at blikket skulle gli raskt over sidene, og at man egentlig ikke skulle merke at man hadde ”lest” 140 sider før det hele var over. Underveis var det som om jeg hadde med meg et kamera, der jeg hele tiden jobbet med kameravinkel og zoom for å oppnå det jeg ville. Plutselig smeller det, og noe popper ut av formatet. Andre steder roes det hele ned med vanlige ruter.

Axel har hjort en glimrende jobb med å tilpasse historien til tegneserieformatet. Det er tydelig at han har jobbet mye med filmmanus, for han la hele tiden inn forslag til situasjons- og stemningsbeskrivelser. (Det som ikke skal stå i den ferdige boken, men er ment som en hjelp til meg underveis. F.eks.: ”En fjerde Spesialjeger kommer inn. Han nikker til to av sine kollegaer, som haler Victoria på beina.”) Og så liker jeg at han er så trygg i rollen som forfatter at han kaller manus ”et forslag.” Noe jeg kan ta utgangspunkt i når jeg illustrerer, og at jeg kan ”stryke det som ikke passer”, selv om jeg nok ikke bør ta det helt bokstavelig. Og slik må det kanskje være når man samarbeider om en grafisk roman, for det er en organisk prosess som må få putre over tid, slik at tekst og bilder får det rette samspillet.

Norge har spennende tider i møte med tanke på likestilt verneplikt. Noen frykter det vil føre til et svekket forsvar, mens andre mener det er på tide. Uansett hva du mener, og er av den typen som liker å lese, lytte, eller bare se på bilder, håper jeg du gir Victoria Bakkes univers en sjanse.

Lykke til med sesjon og verneplikt, jenter og gutter!

Mvh

Line Halsnes

Illustratør og tidligere M-113 vognfører i pansret bombekastertropp, Setermoen 2001.