I følge Siri Pettersen skal en god fantasybok alltid inneholde kart. Jeg vet ikke om jeg kan være 100 % enig med henne, men når jeg ser et kart i permen får jeg automatisk visse forventninger til boka.

Som orienteringsløper har jeg en ekstra interesse for kart. Selv om det ikke er noen bøker som inneholder orienteringskart, blir jeg alltid glad når jeg åpner ei bok og finner et kart på ei av de første sidene. Da ser jeg at forfatteren har gjort seg flid når han/hun har skrevet boka. Dessuten «tvinger» et kart forfatteren til å være nøyaktig med plassering – både i tid og sted. Ting må rett og slett henge sammen, så ikke lange distanser blir tilbakelagt på alt for kort tid. Kartet sørger for at distansene er riktige i forhold til hverandre, og det er veldig bra.

Uansett, her kommer seks bøker som har kart i seg:

1: Skammarens dotter

Dina har arvet skammerkreftene fra mora si, som gjør at hun kan få hvem som helst til å skamme seg bare ved et blikk. Men når mora ikke kommer tilbake fra ett av sine oppdrag, blir hun og familien redde. Dina blir hentet på hest for å bistå mora si, men det viser seg at det er mye mer som står på spill enn det hun kunne se for seg.

Da jeg så denne på kino hadde jeg forhåpninger om at filmen skulle følge handlinga i boka tettere – og ikke minst at handlingen skulle skje på de samme plassene, når Kaaberbøl tross alt har lagd et detaljert kart over alle de stedene der handlinga finner sted. Jeg trenger vel ikke å si at jeg ble skuffet over filmen, men kartene er fortsatt en av de tingene jeg likte veldig godt med Skammarens dotter. Når Dina og Rosa beveger seg rundt i byen (i boka) er det lett å plotte bevegelsene deres i kartet, og alt som sies og gjøres (igjen, i boka) passer egentlig helt perfekt med kartet!

2: Odinsbarn

Hirka lever i en verden der alle har hale. Halen er en like naturlig del av kroppen som armene, men Hirka mangler hale. Hun har blitt fortalt at hun mistet halen som nyfødt, men femten vintre gammel får hun vite at hun aldri hørte til i den verden. Hun må rømme, og drar rundt i Ymslanda uten helt å vite hvor hun skal gjøre av seg.

Siri Pettersen legger mye i kartet i boka, det kan man se. Hun er jo tross alt grafisk designer, så hun har klart å lage et omfattende kart over Ymslanda. Det forklarer veldig godt hvordan Hirka og Kolkagga klarer å bevege seg så fort over det som for andre er veldig lange strekninger. Jeg liker kart, men her virker det som om det er tatt for langt, for jeg synes kartet er unødvendig komplisert og rotete. Dessuten har hun valgt en font som er helt umulig å lese.

3: Ringenes Herre

Bilbo Lommelun har en ring som ingen annen. Det er Ringen, som i de gale hender kan volde veldig stor skade. Når nevøen Frodo får denne ringen, legger han ut på en ekspedisjon for å få den ødelagt – en farlig ferd som må ende opp midt i fiendens reir i Mordor, fordi ringen må ødelegges der den ble skapt. På sin vei møter han mange av de merkverdige skapningene i Midgard.

Ringenes Herre-universet er veldig stort, og det reflekteres også i kartseksjonen som er plassert helt bakerst. I min utgave er den på hele ti sider, som alle viser et sted eller område hver og er veldig detaljert. Ringenes Herre regnes jo som et mesterverk, og kartene reflekterer hvor mye arbeid Tolkien la ned for å gjøre hele serien så nøyaktig som mulig. De er sirlig utformet og gir et bra overblikk over hvor ting er i Midgard.

4: Metro 2033

Verden har blitt ødelagt av atombomber, og de eneste sikre stedene i verden er t-banene dypt under bakken. Artyom bor i ytterkanten av metroen, men en dag kommer en mann som kaller seg for Hunter til stasjonen. Han kommanderer Artyom ut på en lang og farefull ferd gjennom metroen. Hver linje oppfører seg som ett styresett, og hver stasjon som hver sin lille stat i denne miniatyrutgaven av verden. Det er fantastisk hvordan metroen er forvandlet til noe helt annet enn det den vanligvis brukes til!

Kartet her er derfor selvfølgelig over metroen. Det var ikke alltid helt lett å følge med på hvor Artyom befant seg, så da var kartet veldig nyttig. Dessuten er det jo den eneste boka som har et skjematisk tegnet kart, og ikke et «vanlig» kart. Det morsomme er jo at kartet i boka ikke er trukket helt tilfeldig opp av hatten – sammenligner man med det faktiske kartet over t-banen i Moskva er det stort sett helt likt. Det burde vel ikke egentlig overraske noen, all den tid Glukhovsky har gjort omgivelsene så realistiske som mulige.

5: Gone

Atomkraftverket utenfor Perdido Beach hadde en meget spesiell ulykke som førte til at en kuppel med 30 kilometers radius oppsto rundt det, og samtidig forsvant alle over 16 år inne i kuppelen. Det er jo nærmest et perfekt utgangspunkt for en ungdomsbok, og Michael Grant har skrevet seks bøker i serien.

Han har jo gjort det enkelt, i og med at hele handlinga foregår i et veldig arealbegrenset område. Derfor går det an å tegne kart med en fornuftig detaljrikdom uten at kartet blir alt for stort.

6: Landet under isen

Landet under isen var veldig morsom å lese, blant annet på grunn av de veldig klare parallellene til religionshistorie. Ikke bare er det en fantasyroman, men halve romanen fortelles av kriminaletterforsker Magne Jerstad. Jeg finner faktisk Smalvik-kartet mest interessant, fordi Landet under isen har en veldig enkel utforming og det er aldri vanskelig å vite hvor ting foregår. Smalvik, derimot, har en mer komplisert utforming; og der var kartet veldig nyttig.