UBOK.NO

Vi er molekyler er perfekt til sommerlesing, og den er perfekt som månedens bok nå i juli.

Denne boka setter tonen umiddelbart, og det er vanskelig å ikke bli sjarmert av karakterene. Allerede i første kapittel skjønner du hvem du har med å gjøre og de står i sterk kontrast til hverandre. Et nerdete vidunderbarn og en overlegen babe, her er det duket for mye humor!

Stewart sin mamma døde for noen år siden, og nå er det bare ham og faren. Ashley sliter nok mer med å akseptere “tapet” av sin far, som har kommet ut av skapet som homofil. Ashley selv har kanskje ikke så mye i mot det, men det vil jo bli skandale hvis noen av hennes venner finner det ut.

Så blir moren til Ashley og faren til Stewart sammen, og Ashley og Stewart blir søsken. Stewart syns det er spennende å få en større familie igjen, men Ashley vil bare at alt skal bli slik det var før.

Stewart:

“Jeg er også bekymret for hva Ashley syns om sammenslåingen av den lille familien vår og hennes. Hun er kanskje ikke 89,9 prosent fornøyd. Men jeg håper at hun i alle fall er 65 prosent fornøyd. 65 prosent er et utgangspunkt.”

Ashley:

“Familien min er FUBAR.

Det ordet brukte Claudia, som jeg av og til er venninne med, om sin egen familie på skolen i går. Jeg sa jeg ikke skjønte bæret av hva hun mente, og hun sa: “Nei, du er jo alltid på bærtur.” Så forklarte hun at det er et militæruttrykk. Det er en forkortelse som betyr “Fucked Up Beyond All Recognition”, altså at noe er totalt ødelagt og ikke til å kjenne igjen.”

Stewart strør om seg med vanskelige ord og uttrykk. Han er veldig intelligent, eller begavet, som han kaller det selv. Den sosiale intelligensen er det derimot ikke alltid så mye av. 

Ashly er skikkelig veslevoksen og siterer hele tiden fra et eller annet magasin hun har lest i. Hun bruker også mange vanskelige ord og uttrykk, det er bare det at hun ikke forstår dem selv, så det blir noen kleine scener når hun prøver å framstå som klokere enn hun er. Det er helt ubetalelig når hun prøver å holde skjult at faren bor i et hus i hagen, og får besøk av sin nye mannlige kjæreste.

Egentlig syns jeg Ashley er helt ufyselig, og at framstillingen av henne er ganske klisjéfylt og litt amerikansk overdrevet. Men det er akkurat sånn hun er, og det beskrives på en måte som står til persomligheten hennes. Og det hele veies så til de grader opp av den veldig sjarmerende Stewart. Han er kanskje ikke den smarteste når det gjelder å lese andre mennesker, men han har et stort hjerte og han bryr seg om folkene rundt seg. 

Hvis du er ute etter en lettlest, morsom og søt bok til å ta med på ferie så er dette den perfekte boka! Du må bare le av Ashleys tåpelige kommentarer og av Stewarts håpløse forsøk på å forstå seg på denne overflatiske nye søsteren sin. Og uten å spoile alt for mye, så kan jeg love deg at det går bra til slutt. Skikkelig feelgood!