UBOK.NO

For meg er forfattere underlige, nesten mytiske, og fantastisk fantasifulle. Det å få publisert det man skriver må vel gi den ultimate statusen? Vi spurte tre flotte forfattere to kjappe spørsmål om status, det å være forfatter og hvordan disse to henger sammen. Siri Pettersen er kjent for å forfatte bøkene Ravneringene, Anders Totland debuterte med Engel i snøen i år, og Vera Micaelsen har blant annet skrevet Hyperpubertet og Discosatan.

Siri Pettersen

Hva mener du gir en forfatter status?

Åh kjære ... Status er jo veldig individuelt og handler mer om hvem du vil være, heller enn faktiske forhold. Noen vil si det gir status å skrive bestselgere, andre å skrive kritikerroste romaner. Personlig ønsker jeg meg to ting: Å skrive bøker mange elsker, og ha et godt og åpent forhold til leserne mine. Forfattere som greier det føler jeg har status. For eksempel Tom Egeland.

Hva er det beste med å være forfatter for deg?

Det beste for meg er fansen. Folk som går helt av skaftet og tegner, syr, strikker, baker, cosplayer, tatoverer seg ... Jeg hadde aldri kunnet gjort det jeg gjør uten dem. Jeg skrev bøkene. De har skapt fenomenet. Så er det så klart kollegene. Kjærleik deluxe!

Anders Totland

Hva mener du gir en forfatter status?

Eg veit eigentleg ikkje så mykje om kva som gjev forfattarar status. For min eigen del er eg mest opptatt av at bøkene eg skriv treff målgruppa. Men det å vera forfattar i seg sjølv gjev jo ein viss status. Ein er liksom ikkje heilt som andre. I alle fall er det slik eg har tenkt før eg sjølv blei forfattar. Men eigentleg trur eg at det berre er tull.

Hva er det beste med å være forfatter for deg?

For meg har det alltid vore ein draum å kunna leva av å skriva. Eller ikkje alltid, men i alle fall lenge. For då eg gjekk på ungdomsskulen og vidaregåande hadde eg strengt tatt ingen planar om å skriva noko som helst. Eg skulle bli kokk, og blei det òg. Men då eg etter kvart fann meir og meir glede i å skriva, blei det ein draum å kunna leva av det. Den draumen gjekk strengt tatt i oppfylling då eg fekk jobb som journalist for åtte-ni år sidan, noko eg framleis jobbar som. Sidan eg berre har kunna kalla meg forfattar eit lite år, er det vanskeleg å seia kva som er det beste med akkurat denne "jobben". Men eg trur kanskje det er den fantastiske opplevinga av å få det til. Det er frykteleg mange som prøver å skriva bøker, og veldig få av dei blir forfattarar. Det er jo sjølvsagt keisamt for dei som ikkje får gjeve ut noko, men når ein først får det til, er det ein utruleg digg kjensle.

Vera Micaelsen

Hva mener du gir en forfatter status?

Det er mange typer status. I noen miljøer er det status bare å si at man er forfatter, men ellers er det som overalt ellers i verden, status kommer gjerne av penger, oppmerksomhet og anerkjennelse. Det er mindre vanlig å få oppmerksomhet, penger og anerkjennelse når man skriver for barn og unge, enn for voksne, så det er bare noen få av mine kollegaer som virkelig kan cruise rundt som anerkjente, bestselgende forfattere. De fleste av oss smyger usynlig gjennom gatene og forsøker å hoppe inn i rampelyset når muligheten byr seg.

Hva er det beste med å være forfatter for deg?
Det beste er når jeg møter barn eller voksne som har lest bøker jeg har skrevet og gjerne vil snakke om dem. Da blir jeg så glad. Det var for eksempel helt magisk å bli bokbadet av barn på Lillehammer i vår. Da traff jeg en gjeng unger som hadde lest Discosatan så grundig at de visste mer om boka enn meg. Det var overraskende gøy! Ofte er det slitsomt og vanskelig og skrive, men noen ganger svinger det, og det er utrolig tilfredstillende. Og så er det befriende å bli ferdig med et prosjekt man har slitt med lenge, og så er det alltid stas å lese og fortelle høyt fra bøkene. Å være forfatter er ikke noe jeg kan leve av, det er som en hobby eller interesse som jeg bare kan drive med etter at jeg er ferdig på dagjobben min og har vært sammen med familien, men jeg skulle ønske jeg kunne drive med det hele tiden.

Headerbilde: Gary Bridgman
Foto 1: Lars Myhren Holand
Foto 2: Lars Martin Teigen
Foto 3: Marte Garmann Johnsen