UBOK.NO

Første side

Dette er en litt uvanlig bokanmeldelse av boken Vi var løgnere, skrevet av E. Lockhart. Vanligvis leser jeg hele boken før jeg setter meg ned og skriver hva jeg synes om den, men siden dette er en bok man ikke skal snakke om handlingen til, tenker jeg å skrive ned hva jeg tenker underveis. Selvfølgelig uten å avsløre for mye. Jeg har ennå ikke forstått hvorfor man ikke kan røpe handlingen, men forhåpentligvis finner jeg ut av det mens jeg samtidig finner ut om boken lever opp til sitt rykte.

Femti sider

Etter femti sider tar jeg en pause. Hva er det jeg leser? Setningene plager meg, jeg forstår meg ikke på hovedpersonen og jeg forstår heller ikke plottet. Jeg får bite tennene sammen og fortsette, for jeg har jo så lyst til å elske denne boken.

Hundre sider

Etter hundre sider er jeg fortsatt ikke helt sikker på hvorfor jeg fortsatt leser. Jeg synes språket er monotont, setningsinndelingen plager meg, og jeg føler ingen sympati for hovedpersonen Cadence. Det er klart jeg kjenner meg igjen i henne, men det betyr ikke at det er positivt. Hun minner meg mest om alt det jeg selv føler jeg ikke får til. Det er derimot andre personen som fenger meg; bestefaren, den ene tanten og faren til Cadence er personer jeg har lyst til å følge videre og forhåpentligvis få vite mer om.

Fortsatt forstår jeg ikke helt hva boken handler om, hva plottet er, for hvis det er det jeg tror det er, er det ren plankekjøring herifra til mål. Allikevel er det noe som får meg til å fortsette å lese.

Hundre og femti sider

Hundre og femti sider, og jeg er mer forvirret enn noen gang. Hva er det alle prøver å advare Cadence om? Er det hun forteller sant? Hvorfor lyver alle de andre? Jeg begynner å bli lei av denne uvitenheten, men jeg klarer ikke stoppe å lese.

To hundre sider

Nå er jeg ferdig med to hundre sider, det er bare femti igjen. Det betyr ikke at jeg helt har forstått hva boken egentlig handler om, eller hva som er poenget. Jeg tror det handler om familie, kjærlighet og en sommer for to år siden, men jeg er ikke sikker. I tillegg sliter jeg litt med å forstå hva som er nåtid og hva som er fortid. Jeg tror jeg må lese boken en gang til for å forstå det.

Litt senere

Åj, shit. Jeg har forstått det, jeg har forstått hvorfor man ikke snakker om denne boken, om hva den handler om. Det er sinnsykt, det var langt utenfor min villeste fantasi og jeg aner ikke hvorfor jeg ikke forsto det tidligere. Eller jeg gjør egentlig det, forfatteren ville ikke at jeg skulle forstå det, så derfor gjorde jeg det ikke heller. Galskap.

Jeg gråter ikke av bøker eller filmer. Ikke en gang av de jeg elsker aller mest. Nå har jeg grått i nesten en halvtime. Det er så trist, men allikevel så flott. Det er så mye følelser, så mange å ta hensyn til, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Siste side

Siste side og jeg er ferdig med boken. Hva synes jeg egentlig? Jeg vet ikke. Handlingen overrumplet meg, og jeg vil anbefale boken bare på grunn av det, men jeg vil også advare deg: Gjør deg klar til å lese mange sider før du forstår hva boken handler om. For det er noe ved denne boken som gjør den spesiell, noe jeg ikke kan fortelle deg, men som du må finne ut av selv.