Høre lydbok eller lese bok? … eller kanskje begge deler?

Publisert 6. november 2014 12:00, sist redigert 6. november 2014 08:10

Jeg har hørt på lydbøker så lenge jeg kan huske. De fleste barn blir lest for, men går lei etter en stund. Sånn var det ikke med meg – jeg ble lest for, men gikk aldri lei, det var det de voksne som gjorde.

Etter at jeg oppdaget det helt geniale som heter lydbøker, har jeg blitt helt hekta. Det som er så fint er at man kan gjøre andre ting mens man hører, bare man ikke må konsentrere seg for mye. Da jeg var 7-8 år ransaket jeg bibliotekhyllene med lydbøker og lånte alt som så det minste interessant ut. En gang lånte jeg 21 stykker, og posen med dem var helt sprengt.

Så er det disse menneskene som ikke synes noe om lydbøker – man skal jo lese selv. Hører man mye på lydbøker går det ut over lesingen – trodde de.  Men jeg elsket å lese og lydbøkene gikk slett ikke utover lesingen min. For meg ble lydbøker aldri en erstatning for lesing, tvert imot. Mens andre hører på musikk, hører jeg på lydbøker.

Når jeg prøver å få andre til å høre på lydbøker, er det mange som sier at de foretrekker å lese, av mange forskjellige grunner. For hva er det egentlig som gjør en god lydbok til nettopp en god lydbok? Det er flere lydbøker jeg har hørt på som jeg virkelig synes har vært bra, men som jeg er sikker på at jeg ikke hadde likt om jeg skulle lest boka. Grunnen til det er at på en lydbok får man ”stemningen” på en helt annen måte enn når man leser selv. Et eksempel er lydbøkene jeg hører på nå: Skyggebarna-serien til Maria Gripe. Innleseren er flink til å lese, og det blir en helt spesiell, mystisk stemning.

Jeg synes lydbøker er helt fantastisk og håper det skal bli mer kjent så flere kan ha glede av dem. Neste gang det er stille på rommet, kanskje du skal sette på en lydbok?

lydbøker, superbrukere, November 2014

Bøker i dette innlegget