UBOK.NO

Jeg tror de syntes at det var utrolig gøy fordi jeg syntes at det var veldig gøy. Og det var jo veldig stort for meg, og de gledet seg på mine vegne.

Jeg har jo skrevet sammen med Amund Hestsveen. Først snakket vi om det vi likte å lese også fant vi ut at vi likte ideen om å havne på en øde øy. Da begynte vi å snakke om alle disse reality-showene, og at man kunne bli stemt ut. At det hadde vært sånn på skolen. Det første vi gjorde var å lage en pitch og sendte den til NRK. Vi hadde en ide, men det ble ingenting. Da fant vi ut at det kanskje kunne bli en bok. Og når man skriver, finner man jo ut av ting man vil skrive om. Vi visste at vi ville ha med oss kunst fra vår tid, for eksempel.

Vi brukte vel et halvt år på det første utkastet, også brukte vi enda et halvt år på renskriving og korrektur. Vi får jo tilbakemelding fra en redaktør, og får tilbakemeldig om å fjerne noe og rette på noe. Det er jo veldig mange tråder å holde styr på.

Ja, jeg har gitt ut en bok før, for tolv år siden. Så jeg har jo alltid tenkt på at jeg har lyst til å skrive bøker. Jeg har jo visst at jeg har lyst til å skrive.

Jeg håper det. Man kan jo aldri vite det. Hver bok begynner jo på null. Jeg har noen i forlaget jeg kan diskutere med. Men jeg har veldig lyst til å skrive mer, og jeg vil absolutt prøve, men det er aldri noen garanti for at man kan klare det.

Det er et veldig interressant spørsmål, siden de er så lure de som lager sånne samfunn. Altså, hvis man vokser opp i sånne samfunn, har man aldri sett andre. Ofte er det sensur på internett, det kan være forbud på mobil og all informasjonen som blir offentliggjort er kontrollert. Og på skolen blir man opplært i at lederen er en Gud. For eksempel når Kim Jong-il døde i Nord-Korea, ble det landesorg. Selfølgelig er det alltid noen i samfunn som er annerledes. Men lederene er også gode til å forføre og tulle med hjernene våre.

Det er også veldig rart. Vi kjente jo litt til noen sånne samfunn i verdenshistorien også. Også andre med trekk av det samme. Fra Tyskland i andre verdenskrig og helt tilbake til romerriket. Så vi har jo selfølgelig hatt med oss kunnskap fra det. Halvveis inni boka så vi en dokumentar om Nord-korea og ble overrasket over hvor likt det var. De trodde at når lederen ble født, ble han fløyet over fjell av tusen svaner og sånne ting.

Nei, det tror jeg faktisk ikke at jeg har. Det har vel mer vært sånt at jeg ikke har hatt nok plass, eller tid, i livet. Når jeg var i ung, ville jeg bli skuespiller. Og en gang mammas vennine var på besøk, overtalte mamma meg til å fortelle om det. Hun reagerte med at hun lo og syntes at det var veldig morsomt. Så da tenkte jeg at nei, jeg skulle ikke bli skuespiller. Nøkkelen til å få ting til er jo å rydde tid til det. Det er jo en jobb som må gjøres. Man kan gå i mange år med ting man har lyst til å få ut, fordi man ikke har nok tid til å gjøre noe med det.

Nei, faktisk var vi heldige og fikk "ja" fra det første forlaget vi sendte boka til. Men den første boka jeg sendte, fikk jeg nei to ganger fra to forskjellige forlag før jeg fikk et ja fra det tredje forlaget.

Det er ikke en konkret øy, men vi er på sørlandskysten her i Norge. Vestregionen i boka er Norge. Så det som vi ville ha var en øy som var langt nok ute og stor nok til at de kunne overleve uten å bli oppdaget fra land og samtidig komme seg fram og tilbake. Jeg vet at det finnes skjærgårder som har store øyer som kunne passet, men vi har ikke tenkt på noen spesielle øyer.