UBOK.NO

Jeg har lenge vært veldig interessert i fantasy så jeg har gledet meg over at det har kommet ut mange fantasybøker på norsk denne høsten. Flere av bøkene har blitt oversatt fra engelsk som for eksempel De fortapte sjelers by av Cassandra Clare, og Flamme av Kristin Cashore. I tillegg har Nøkkelen, siste bok i Engelsfors-trilogien av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg blitt oversatt fra svensk og denne gleder jeg meg veldig til å lese. Videre er det så klart også blitt gitt ut fantasy bøker av norske forfattere. Blant dem har jeg allerede lest debuten Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes og Råta, bok to i Ravneringene-trilogien av Siri Pettersen.

Jeg startet på Ravneringene-trilogien i fjor da jeg leste Odinsbarn på ferie i Spania. Jeg forelsket meg fort i både verdenen og karakterene, og jeg ble meget skuffet over å ikke kunne lese resten av trilogien med en gang. Nå som jeg endelig har fått lese Råta er jeg bare enda mer utålmodig etter å få lese neste bok. Dette er så klart ikke uten grunn. Fortellingen om Hirka og Rime og deres utfordringer i Ymslanda og i vår verden blir bare mer og mer spennende jo mer en leser. I tillegg er det utrolig underholdende å lese om hvordan Hirka ser på vår verden etter å ha vokst opp i Ymslanda. Ikke bare er teknologien veldig annerledes fra Ymslanda hvor man fortsatt bruker sverd og rir på hester, men menneskene har helt forskjellige vaner og tradisjoner enn det Hirka er vant til. Et eksempel er at hun tenker over hvor absurd det er å sette lys på kaker, noe som de fleste ikke tenker over, men bare tar for gitt at er normalt.

Kaoshjerte leste jeg ikke lenge etter at jeg leste ferdig Råta. Den er ganske annerledes i og med at alt er som om det skulle vært i den virkelige verdenen, bortsett fra noe mystisk og skummelt i skogen og i fjellene. Boka er skrevet fra perspektivet til 16 år gamle Minja som har vokst opp i byen med moren sin og med bestevennen Josef i nabolaget. Det hele startet med at hun ville oppsøke mormoren sin som hun aldri hadde fått møte tidligere. Det ender med at hun møter på utfordringer hun aldri kunne ha forutsett. Det jeg likte best ved denne boka var de realistiske relasjonene mellom Minja og de andre karakterene, og hvordan de mystiske elementene i boka blir viktigere og viktigere desto lengre en kommer inn i boka.