UBOK.NO

Når man først er blitt en bokelsker kan det virke umulig å ikke forsvinne inn i andre verdener, eller fylle kofferten med kilovis av papir når man skal på ferie. De fleste av oss er allikevel blitt lesere av en grunn. De kan være mange, og for noen er de kanskje tydeligere enn andre. I denne nye spalten ønsker vi å snakke med ulike mennesker om hvorfor de begynte lese.

Med over 50 bøker på samvittigheten er Bjørn Sortland en markant forfatter her til lands. Han har skrevet for alle aldere, inkludert 8 bøker for ungdom. Tilbake i 2005 kom boka Ærlighetsminuttet, en bok som ble sentral for meg. Den forteller historien om en ung jente som har fått en sykdom som vil gjøre henne blind. Vi blir med henne til Firenze for å se det vakreste i verden, og oppleve kjærligheten. For meg er dette en bok som representerer noe av det jeg den dag i dag setter størst pris på i bøker. Ikke bare har Sortland blandet kunst inn i boka - hvert kapittel får hvert sitt korsfestelsesmaleri tilskrevet - men han skriver også godt om når det kjennes ut som alt står på spill.

Slike bøker gjør en lyst til å lese fler.Jakte på den følelsen én gang til. Er det ikke den magien vi alle er ute etter? Jeg er derfor veldig glad for at Bjørn Sortland selv i dag vil dele sitt forhold til lesing med oss!

Hvorfor leser du bøker?
Det er eit kjærleiksforhold eg ikkje kjem utanom. Eg har lest sidan eg var liten. Vanskeleg å oppsummera, men gode bøker får meg til å kjenna meg mindre åleine.

Hvordan oppdaget du bøkenes magi?
Mor mi las til meg, og kjøpte bøker. Og læraren i første og andre klasse las høgt mens me åt. Utan at det var noko opplegg eller spørsmål til telsten. Ho berre las. Signe ho. Seinare var det Folkebiblioteket på Bømlo som opna bokverda for meg.

Hvor og når leser du?
Når og kor som helst. Men eg slit med å landa i ei bok no, kanskje det er så masse greier heile tida. Eg må skjerpa meg. 

Hvem er ditt leseforbilde?
Det har eg ikkje tenkt på. Mor mi, kanskje. Irja Thorenfeldt. Og Tyra Teodora Tronstad, kanskje. Dei har stadig ei ny leseoppleving å dela.

Kan du fortelle om et møte med en leser som dine bøker har betydd ekstra mye for?
Ei dame kom bort til meg etter eit forfattarbesøk, etter eg hadde snakka meg ferdig med arrangøren og publikum. Ho rydda og vaska i lokalet, og stoppa meg då eg henta jakka mi i garderoben. Ho sa at sonen hennar ikkje fekk til å lesa, men at det løsna då han leste ei av Kunstdetektivene. Og at han no leste. Så begynte ho å grina, og gjekk berre utan å sei noko meir.