10 bøker jeg leste før fylte 20
Uboksjef Nina Aalstad ble utfordret på facebook til å trekke fram ti formgivende bøker fra barndommen, og hun var så snill å utfordre meg blant sine ti.
Dette er de ti bøkene jeg først kom på da jeg tenkte tilbake. Ok, de er redusert fra en liste på femten, men i prinsippet er hele lista top of mind av et emne som er alt annet enn nettopp det. Den har sikkert store hull og det er sikkert derfor så mange av bøkene er om vampyrer.. eller kanskje jeg bare var en mørk og skummel guttepjokk? You decide.
Alle disse bøkene er gitt ut lenge før sperregrensa for spoilers. You have been warned!
Momo, eller kampen om tiden av Michael Ende
Tidsbanken lurer deg til å spare tiden du ellers bare ville kastet bort på å nyte livet. Denne boka blir bare mer og mer relevant ettersom hvordan vi bruker tiden vår blir viktigere og mulighetene til å kaste den bort er større enn noensinne (dere vet hvem dere er, kattevideoer og facebook). Den har skurker som røyker tidsplanter og blir til aske hvis du tar fra dem sigaren. Seriøst - hvorfor har ikke Hollywood filmatisert denne enda?
Akira, av Katsuhiro Otomo
Med tredje verdenskrig som et dystert bakteppe på 1990-tallet er den kanskje ikke så treffsikker, men den episke fortellingen og dystopiske verdenen er helt uten sidestykke, i min beskjedne mening. Den er storslagen og overnaturlig samtidig som den bare handler om mennesker. Her er det mye å like. Jeg er veldig glad i animasjonsfilmen også, men bokserien har seks bind som alle føles som en egen film. Fortsatt fascinerende god på struktur, både hver bok for seg og hele serien.
Vampire: The Masquerade, av Mark Rein Hagen et. al.
Rollespillbøker var, mildt sagt, en stor del av min barndom. Gjennom klassikere som Vampire: The Masquerade og Werewolf: The Apocalypse har jeg lest mer enn nok om temaet til å droppe både Twilight og Sookie Stackhouse, for å si det sånn. Selv om det var Drager & Demoner (aka den lille sorte boka) som startet det hele, var det The World of Darkness og deres gothic punk (se The Crow om du lurer) jeg leste mest av og som påvirket meg mest.
I Ching, av ukjent forfatter
Denne har jeg skrevet om på Ubok tidligere. Jeg slukte horoskoper og annen lett mystikk tidlig i tenårene, sikkert fordi bøkene kunne svare på alt med den største selvfølgelighet. I Ching er jeg fortsatt glad i, og den er nok på denne lista fordi jeg fortsatt husker hvordan jeg først lærte å bruke den, og så hvordan den faktisk fungerer (no spoilers on this one).
Preacher, av Garth Ennis og Steve Dillon
Best. Roadtrip. Ever! Denne leste jeg sent i tenårene, hvorpå hodet mitt eksploderte og malte veggene med hjernemasse. Først og fremst fordi den var så drøy - fra tidenes beste skurk med sado- og seksualitetsproblemer og den innavlede etterkommeren av Jesus som sitter i et bur og kaster bæsj, til han som dør av å bli besatt til å faktisk *go fuck himself*. De bør leses i rekkefølge, men skal du bare lese én anbefaler jeg bok 2: Until the End of the World.
Uår, av Knut Faldbakken
Norsk low-scifi som dannet grunnlaget for mitt særemne. Et nytt stammesamfunn som oppstår i haugene av alt vi kaster er fortsatt meget aktuelt. Boka står også på lista over en av mine første litterære sexscener: Et par ligger på gulvet av sin nye campingvogn mens babyen deres ligger på gulvet og *holder i farens tå*. Det ble litt for mange nivå av intimitet for lille Alexander, gitt. #mind.blown.
Maus, av Art Spiegelman
Nok en tegnet roman som satte spor, men denne gangen var det ikke blodspor. Historien om de stakkars musene var spesielt gripende fordi jeg visste at den var sann, og rammefortellingen mellom far og sønn satte det hele i et samtidsperspektiv for meg. Også nevnt på Ubok tidligere, som boka som fikk meg til å gråte.
Hobbiten, av J. R. R. Tolkien
Jeg var nerden i flokken som aldri orket å lese hele Ringenes Herre, men kom unna med det fordi alle gikk utifra at jeg hadde lest den. Selv i kinokø med norges største Tolkien-fans ble jeg aldri avslørt. Hobbiten, derimot, leste jeg flere ganger, mammas norske utgave fra 1972, med feiltrykk, som manglet to sider jeg aldri savnet. Good times.
The Hitchhiker´s Guide To The Galaxy, av Douglas Adams
Min dårlige humor har aldri vært den samme siden. Boka som åpnet dørene for både absurd og britisk humor såvel som saiens fiksjen. Det er kanskje dette jeg slekter på når jeg oppdager Dr. Who i voksen alder?
Dracula, av Bram Stoker
En av mine tydeligste bokminner fra barneskolen. I lunsjen satt jeg ved pulten min og spiste brødskive med leverpostei, mens jeg leste om han gale mannen som spiser fuglen sin. Når jeg bryter matroen med et høylytt "æsj!" vekker jeg nysgjerrigheten hos mange, og boka gikk på rundgang så flere kunne kombinere å svelge lunsjen ned med tekst som burde få den opp igjen.Honorable mentions
Jeg har ikke nevnt Stephen King, Edgar Allen Poe, Ingvar Ambjørnsen og mange andre som gjorde et uslettelig inntrykk på både min barndom, mine kulturutrykk og mine lesevaner. Jeg kunne skrevet "ingen nevnt, ingen glemt", men det er vel litt sent nå.Nå er det din tur!
Akkurat som Nina sendte utfordringen videre til meg sender jeg den nå videre til deg! Oppgaven er som følger:
- Lag en liste på 10 bøker du har lest som betyr mye for deg
- Alle bøkene skal være lest før du har fylt 20 (duh!)
- Skriv en kort setning om hvorfor hver bok betyr så mye for deg.
Hvis du vil, kan du også avslutte listen din med å utfordre andre Ubokmedlemmer til å lage sine egne lister. Lurer på på hva Uboksjef Nina eller resten av redaksjonen, Mari og Elen, leste i ungdommen? Det er bare å spørre, det ;)
Gå til siden for å lese og lage lister her!
Dette innlegget ble publisert på min egen blogg 18. september 2014.
Bøker i dette innlegget
klassiker, liste, oktober 2014
Alexander Eliesen
Alexander er Ubok.nos digitale formidler og prosjektdesigner. Han skriver blogg, oppdaterer bokbasen, lager grafikk, snuser rundt i forumet og klekker ut hårete idéer og prosjekter.