Ett sekund om gangen
"Jeg flykter, farer ned trappene, til tross for at det ikke er noen som kan jage meg. Det er faktisk ingen. Alle er døde. Mamma er død. Pappa er død. Lillebroren min Ludvig er død. Og sannsynligvis alle andre også."
Feberen har drept familien hennes og alle på skolen og i resten av samfunnet. Hedvig forlater alt. Hun må bort. Det ligger lik i gatene og motorveien er full av bilvrak. Hun er ensom i verden. Eller fins det noen andre der ute?